levde hele sitt liv i Eidskog, den sørligste kommunen i Hedmark fylke. Under små kår vokste han
opp på en finneplass inne på Fjellskogen. Han ble tidlig glad i bøker og utmerket seg på skolen.
Forsøk på videreutdanning ble stoppet av krigen. I krigsårene vikarierte han som skolelærer
på sitt hjemsted, samtidig som han opererte som grenselos for flyktninger til Sverige.

 1946 stiftet Børli familie og flyttet ned i bygda til Tobøl. Skogen ble hans fremtidige arbeidsplass, som tømmerhogger.

Merkelappen "skogens dikter" er ofte blitt festet på Hans Børli, en betegnelse han både likte og mislikte. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Den kjente han bedre enn noen. Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Hos Hans Børli ble det nære og det fjerne til "et eneste stjernehvitt Nå."

Børlis litterære produksjon strekker seg over tidsrommet 1933-88, fra han debuterte i Kongsvinger Arbeiderblad med skolestilen "I snestorm og kulde" til hans siste, retrospektive verk, "Med øks og lyre". I alt ble det 21 diktsamlinger og 6 prosabøker. En diktsamling, en dagbok med aforismer/essays, samt en roman er utgitt post mortem. Hans Børli skrev forøvrig et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og tidsskrifter. Dessuten var han en flittig brevskriver.

Hans Børli er oversatt til flere språk og har mottatt flere litterære priser. I 2005 utkom boka "We Own the Forests", utgitt av Norvik Press i GB, oversatt av Louis Muinzer. Boka gjengir 60 utvalgte dikt, presentert parallelt på norsk og engelsk - myntet på det britiske og amerikanske marked.